Besøk i Monte Cristo

Fremhevet

Stikkord

, , , , ,

Mellom 6 og 17. februar 2024 er jeg på reise i Guatemala. Jeg reiser sammen med andre engasjerte mennesker. Felles for oss alle er at vi på hvert vårt vis har et engasjement for Guatemala.

Mitt engasjement er beskrevet i tidligere innlegg. Min rolle på denne turen er å samle inn data for å fullføre en master i Statsvitenskap ved Universitet i Bergen, med fordypning i demokrati og demokratibygging,

I dag besøkte vi lokalsamfunnet Monte Cristo. Dette er lokalsamfunnet som oppstod etter at Steinar Miland og Vidar Stang engasjerte seg rundt Mayaer som i 2001 var blitt fordrevet fra stedet de bodde og jobbet, og måtte bosette seg langs landeveien mellom Rethaluleu og Champerico. Mellom 2004 og 2018 fikk man til en finansiering hva Fagforbundet Telemark, Norad og Tinn kommune bidro med økonomisk støtte. Og ikke minst mye menneskelige ressurser. I 2018 ble finansieringen avsluttet, og når vi er på besøk i 2024 så var vi spente på hvordan aktiviteten i lokalsamfunnet nå var.

I Monte Cristo bygget man opp barnehage, barneskole, ungdomsskole, forsamlingslokale og et bygg hvor innbyggere kunne leie lokaler for salg av varer. I Monte Cristo så bor det i dag 385 familier, og ca 1975 personer.

Når jeg sier spent, så var vi forberedt på at aktiviteten hadde opphørt, lagt bygningene ikke var i bruk, eller tatt vare på. Gleden var stor når vi kom og ble møtt av en 50-60 innbyggere, som gledet seg til å vise oss at lokalsamfunnet fortsatt brukte lokalene, og var stolte.

Involvering og politisk påvirkning er bygget opp annerledes enn i Norge. Urbefolkningen kan få en egen stauts og med det opprette en type lokal leder, med et råd. Dette rådet jobber opp mot de folkevalgte i et kommunestyre. De styrer også en del saker i lokalsamfunnet, slik som konfliktråd, og utviklingsarbeid i lokalsamfunnet. På bildene over så sitter folkevalgte med ryggen mot bildet, og lokallederne på motsatt side. Under seansen i forsamlingslokalet fortalte lokalleder Umerto om den positive betydningen prosjektene mellom Guatemala og Norge har hatt. Og hvor mye det har betydd for utviklingen i lokalsamfunnet.

Statusen til lokal leder er hjemlet i Guatemalsk lovgivning, med spesialoppdraget i å følge opp urfolks rettigheter og løse opp i eventuelle konflikter, før politiet blir innblandet. De har makt og myndighet til å kunne holde bråkmakere i arrest i et døgn. Og de kan gi ut enklere straffer som bøter.

Lokalt kommunestyre med ordfører, nestleder, kasserer, sekretær jobber for å påvirke kommunestyret i saker som omhandler lokalsamfunnet.

Det er mange personer som har vært viktig og engasjert seg på både Norsk og Guatemalsk side i årene prosjektene har eksistert. Adrian Carmello er en av de. Han har sammen med Miguel Utreras hold i prosjektene. Adrian på daglig basis i Guatemala, Miguel fra Norge. Adrian talte nesten som om det skulle være en 1. mai tale. Han fremholder viktigheten av å ikke glemme hvor Mayane har kommet i fra og at kampen for å utvikle lokalsamfunnet ikke måtte stoppe. Det er viktig å huske historien, for å vite at man også må kjempe for sin fremtid. Adrian sier videre at vi må stå sammen, holde på samholdet og jobbe for å bevare og utvikle oss videre.

Fra sist vi var her har ungdomsskolen blitt oppgradert fra å blir drevet av lokalsamfunnet og lokalt kommunestyre, til å komme inn under statlig støtte og styre. I Guatemala så er dette positivt. Til forskjell fra Norge, så betyr forskjellen at lærere som var innunder lokal ordning ofte betalte for bøker og skoleutstyr selv, av egen lønn. Når de kommer inn under statlig støtte og godkjenning så dekker staten skolebøker, skoleutstyr og eleven for et måltid om dagen. Lærere får et mer stabilt arbeidsforhold, og lønn fra staten. Rektor Donald Lopez, fortalte stolt om endringen. Og han fortalte at skoleåret starter opp 15. februar 2024, og det skal huse 80 elever. Rektor, Donaldo Lopez er en av de gode historiene i Monte Cristo. Som barn var han sammen med familien sin, en av de som bodde i telt langs hovedveien mellom Rethaluleu og Champerico. Den historien, og hvorfor situasjonen var slik den var er skrevet om her… . Engasjementet mellom Mayaer og Norsk gjennom prosjekter som for eksempel Mayaer uten land, og vennskapssamarbeid Tinn-Reu, knyttet opp til enkeltpersoner og organisasjoner som Norad, Fagforbundet, Søve vg.skole og Tinn kommune har gitt Donaldo og andre med han mulighet til en klassereise. Donaldo var selv var elev ved ungdomsskolen når han var ungdom. Nå er han rektor og engasjerer seg for å gi noe tilbake til lokalsamfunnet.

Miguel Utreras (tv), Donaldo Lopez (midt)

Og hvem skulle tro! Midt inne på landsbygda i Guatemala finnes det en barnehage som heter Vidar Stangs barnehage. Dette er et av mange resultater av engasjementet fra enkeltpersoner og i sin rolle. Vidar var i sin tids som leder for Fagforbundet i Telemark et stort engasjement for Guatemala og lokalsamfunnet Monte Cristo. Det slår meg gang på gang, hva engasjementet fra enkeltpersoner betyr for utvikling. Ikke alt er system, det offentlige eller en stor mengde frivillige. Det kan komme i tillegg, men enkeltpersoners engasjement ser jeg er gnisten og drivstoffet for at andre blir med og engasjerer seg.

Barnehagen hadde i dag 30 barn mellom 3-6 år. Barnehagen var åpen mellom kl 08-17, mandag til fredag. Og de sier at de godt kunne hatt 40 barn der. Barna får frokost når de kommer kl 08, og et mellommåltid kl 10. Kl 12 er det lunsj og pga varmen så er det sovetid frem til kl 14. De får besøk av en omreisende barnehagelærer som gir et pedagogisk opplegg til barna. Barnehagen er gratis, og de som jobber det får ikke fast lønn men en gasse på ca 1400 Q pr mnd. De ansatte og lokalbefolkningen er glade for å ha barnehagen, men sier også at de trenger å få pusset opp lokalet. De trenger nye møbler og en ny ovn hvor de lager mat til barna, Dette skapte umiddelbart en nytt engasjement hos Vidar og meg, Vi bestemte oss for å finne en løsning på dette når vi kom hjem. Engasjementet fortsetter.

Bygget som rommet markedet var også et viktig bygg for stedets utvikling. Innbyggere kunne leie seg en bod hvor den enkelte kunne selge sine varer. Leieprisen har vært 30 Quetzaler pr mnd i 14 år. 100 Q er i dag (med supersvak krone) ca 135 kr. Så 30 Q er ca 40 kr, Nå er leien hevet til 80 Q. Det er lokalsamfunnet som eier bygget, og pengene som kommer inn gjennom økt leie skulle brukes til å vedlikeholde og pusse opp byggene i lokalsamfunnet.

En annen gledelig overraskelse var helsestasjonen som de lenge har forsøkt å få opp å gå. Bygget er bygget mellom 2009 og 2010 og er tilpasset en type-B klassifisering som betyr at det skal være en lege tilgjengelig til enhver tid. Og i tillegg skal det være en sykepleier tilstede. I bygget skal det også være mulig å gjennomføre normale fødsler. Tjenesten leveres av staten, mengde vil ikke starte opp i et bygg og eiendom de ikke eier selv. Sp det har vært en lang og byråkratisk prosess, for å overføre eierskapet fra lokalsamfunnet til staten. Np ser det ut til at dette er i ferd med å gå i orden, Så kanskje i løpet av ikke all for lang tid så vil tjenesten endelig våre oppe og gå.

På denne som så mange andre turer tidligere, er Miguel Utreras. Vår Chilenske venn, verdensvenn og prosjektleder for det som var av utvikling mellom 2004 og 2018. For en mann! For en bra mann, med sin herlig måtte å se på livet og mennesker. Miguel er brobyggeren, diplomaten, medmennesket og vår språk- og kulturelle tolk her nede. Han skaper vennskap hvor hen han går. Er du ikke venn med han, så betyr det bare at du ennå ikke har møtt han.

Miguel Utreras (tv), Vidar Stang (midt), Adrian Carmello (th)

Oppsummert så var dette en svært god dag! Vi var glade for å se folk i byggene, og at byggene var tatt vare på. Lokalbefolkningen snakket om stolthet og kampen de har hatt for å få opp dette har i dag. Og viktigheten av å stå sammen videre for å bygge videre. Både bygg og lokalsamfunn. Det var rørende og flott. Og deres engasjement er definitivt smittende på meg. Engasjementet fortsetter.

Publisert 09.02.24 kl 19:25, Gua tid (+7 timer)

Endret 10.02.24, kl 07:55, Gua tid (+7 timer)

Det nærmer seg reise og med det datainnsamling

Fremhevet

Tidsbruk så langt, 258 timer

Oppdatert 05.02.24 kl 09:45

6- 17. februar 2024 går turen tilbake til Guatemala. Sist gang jeg var der var i 2014, så dette blir et slags 10 årsjubileum. På denne turen skal jeg reise sammen med 10 andre, som på hver sin måte har engasjert seg i utviklingen av landet. For min del så blir reisen tredelt. Første delen er for å se hvordan prosjektene vi engasjerte oss i mellom 2004-2018 står i dag. Del to er for å samle inn data til masteren i statsvitenskap. Jeg ønsker å se på hvordan holdningene til demokrati er og har endret seg mens vi var i prosjekt, og nå i 2024. Seks år etter at prosjektene mistet sin finansiering. Den tredje delen er for oppleve deler av landet jeg er så glad i, men som jeg enn å ikke har besøkt. Tikal, med sine pyramider og mayahistorie.

Turen denne gangen tar utgangspunkt i Guatemala City. Over kan du se de stedene vi planlegger å besøke denne gangen. I Guatemala city skal besøke Vista Hermosa. Et sted hvor Fagforbundet i Telemark, Tinn kommune i samarbeid med engasjerte innbyggere startet en barneskole. Vi skal innom verdensarvbyen Antigua, som er en perle og et must å oppleve. Videre til Panajachel og innsjøen Atitlan. Byen og innsjøen er et økologisk og miljømessig klimastudie verdig. Ute av syne, ute av sinn er et stikkord her. Guatemalas nest største innsjø blir anbefalt å ikke bade i pga forurensing.

Vi skal innom fylket og fylkeshovedstaden Rethalulelu og kystbyen Champerico. Strekningen mellom byene er også verdt et studie. Utenlandske selskaper fikk gjennom et prosjekt, som i utgangspunktet skal gi Champerico en dyphavnskai og med det økt aktivitet. Prosjektet innebar massetransport fra innlandet ut til havet. Massene skulle brukes for å lage en molo. Transporten ødela hovedfartsåren mellom byene. Prosjekteringen tok ikke hensyn til strømningene i havet. Så si stede for å lage en dyphavnskai, endret moloen til kaia måten havet la igjen sand. Resultatet ble en kyst hvor havet bygde opp store sandbanker mange km i hver endre fra moloen. Havet kom lengere vekk fra kysten og ødela eller vanskeliggjorde livsgrunnlaget for allerede fattige fiskere. I tillegg ble hovedveien mellom byene fullstendig ødelagt.

Monte Cristo er på sett og vis stedet hvor mitt engasjement har vært sterkest. Det Fagforbundet i Telemark var i bresjen for her, har imponert meg stort fra dag en. Og det er her jeg i utgangspunktet skal samle inn data til en viktig del av masteren min. Dataene blir samlet inn via observasjoner jeg gjør på turen, og via et spørreskjema som blir delt ut på papir, og svart ut fra aktuelle personer som var med i prosjektene mellom 2044-2018. Du kan se spørreundersøkelsen her på Norsk og her på Spansk.

Fagforbundet fikk med seg Tinn kommune, Norad og engasjerte enkeltpersoner i både Guatemala og Norge. Prosjektet er for meg et godt eksempel på at enkeltpersoner utgjør en viktig forskjell. Hadde det ikke vært for Vidar Stang, Miguel Utreas, Adrian Carmelo, Steinar Miland og Palma Sebu i Fagforbundet og Tinn kommune, ville ikke prosjektene med å bygge barnehage, skole, utvikle landbruk, skape et lokaldemokrati hatt den nødvendige drivkraften for å få gjennomført noe som helst. Det finnes mange andre som også har engasjert seg. De jeg nevner får stå som en representasjon for at enkeltmennesker betyr en forskjell.

Og apropos prosjekt og gjennomføring. Jeg har kommet et stykke videre i masterprosjektet. I går signerte jeg veiledningskrontrakten med min veileder. Jeg synes jeg er heldig. Jeg fikk en veileder som er sterkt engasjert i Latin-Amerika. Einar Berntzen er førsteamanuensis, institutt for sammenlignende politikk ved Universitet i Bergen. Han har forsket og skrevet om Norge i Latin-Amerika og da også Guatemala, og bidratt inn i forskning rundt demokrati i en årrekke.

Turen blir en reise. En reise i historie, vennskap, empati og kunnskap. Siden jeg var der sist i 2014, så har landet vært gjennom opp og nedturer. På den positive siden så fikk landet nå fått en ny regjering i august 2023. Valget gav landet en sosialdemokratisk regjering. Det var ikke helt uten komplikasjoner. President Bernando Arevalo, som gikk til valg på bekjempe korrupsjon, ble forsøkt stanset i å bli innsatt som landets president av de som tapte valget. Og det var først i januar 2024 at den nyvalgte presidenten ble valgt inn av parlamentet. Landet har vært styrt gjennom en tydelig høyrevridd regjering siden borgerkrigens slutt i 1996. Regjeringene har vært opptatt av å opprettholde kjente maktstrukturer, hvor regjeringen, militære og kriminelle organisasjoner (familier) har delt på makten i landet. Korrupsjon har florert og folkets muligheter på å påvirke i valg og utvikling har vært begrenset. Jeg krysser finregne for at landet denne gangen får en positiv utvikling for de mange, og ikke de få.

Peace out! Neste innlegg blir trolig fra turen 6-17. februar 2024 🙂

Uttesting av spørreundersøkelse

Fremhevet

Tidsbruk så langt, 240 timer

Ønsker du å gi meg innspill på utkastet til spørreundersøkelsen jeg skal gjennomføre ifm master i statsvitenskap? Du kan kommentere direkte i utkastet, eller i kommentarfeltet i denne bloggen, frem til 15. januar 2024. Link til spørreundersøkelsen finner du her…

Jeg skal undersøke holdninger til demokrati blant Mayaer i Guatemala i en perioden mellom 2004-2018, hvor Norge bidro med økonomisk finansiering, og nå i dag i 2023 fem år etter at finansieringen opphørte.

Jeg ønsker dine innspill på:

  • Oppsettet av spørreundersøkelsen (den skal skrives ut og besvares på papir)
  • Er det god nok informasjon i starten? Du skal kunne være helt utenforstående/uforberedt, men samtidig forstå hva du er med på bare ved å lese innledningen)
  • Om spørsmålene fanger opp problemstillingene (Du finner problemstillingene på førstesiden av spørreundersøkelsen)
  • Om undersøkelsen oppleves som/er anonym
  • Andre spørsmål jeg burde stille

Link til spørreundersøkelsen finner du her… Du kan gi dine kommentarer direkte i utkastet, eller i kommentarfeltet i denne bloggen frem til 15.januar 2024.

Spørreundersøkelsen skal brukes i perioden 6 til 17. februar 2023. Da reiser jeg til Guatemala sammen med 9 andre som i en eller annen form har hatt et engasjement i Guatemala. Jeg skal bruke besvarelsene i masteroppgaven i statsvitenskap. Du kan lese mer om problemstillingene innen demokrati i Guatemala som jeg skriver om her….

Link til spørreundersøkelsen finner du her…

Status på masteroppgaven 5. mai 2024

Tidsbruk så langt: 395 timer

Skrivesperre og mange timers jobbing med å lese kildemateriale som ikke gir mer enn kanskje en til to setninger. Akkurat nå kjennes oppgaven for stor og det er for langt igjen, mens tidsfristen er i ferd med å løpe ut. eller en hver students opplevelse i det å skulle prestere og levere et resultat.

Det er med skrekkblandet (ikke fryd) følelse jeg deler status på oppgaven pr 5. mai 2024 kl 12:32. Målet er å levere i juni, men trolig trenger jeg mer tid. Så søknad om utsettelse kjennes mer og mer riktig. Og nødvendig.

Det du får i dag er et øyeblikksbilde. Innholdet er fragmentert og komplett ufullstendig. Sånn da er du advart, men jeg liker fortsatt tilbakemeldinger på innhold. Så Feel free til å mene noe om mangler eller smarte vinklinger.

Jeg spurte for øvrig WordPress sin KI-assistent om å gi en tilbakemelding på innholdet. Her var svaret:

Og selvskryt skal man høre på, det kommer tross alt rett fra hjerte 🙂

Presentasjon av funn fra spørreundersøkelsen

Stikkord

, , , ,

Tidsbruk så langt: 335 timer

Både før jul 2023 og i januar 2024 jobbet jeg med å lage en spørreundersøkelse som skulle danne noe av mitt empiriske grunnlag i masteren i statsvitenskap. Jeg ser blant annet på effekten av holdninger til demokrati i prosjekter som jeg har vært engasjert i mellom Guatemala og Norge mellom 02204 og 2018. Nå er svarene fra undersøkelsen klare, og dere kan se resultatene her.

Når undersøkelsen var ferdig som et utkast, sendte jeg den på en høring via LinkedIn-kontoen min. Her fikk jeg flere gode innspill som bidro til endringer og justeringer frem til et endelig resultat.

Jeg skal nå bruke disse funnene sammen med en «haug» av dokumenter som jeg har fått tak i til å analysere og forske meg videre fremover. Akkurat nå kjenner jeg mest som skuespilleren Jan Gunnar Røise når han spilte Reiulf Steen i NRK serien Makta, når han skulle skrive Arbeiderpartiets partiprogram for 1978, om mulig vern av Hardangervidda. Kanskje, kanskje ikke skal vi prøve å finne ut av ting! Haugen med info er stor, mye arbeid gjenstår og juni med tentativ frist for innlevering av master nærmer seg fort.

Anonym spørreundersøkelse, med en tvist…

Stikkord

, , ,

Tidsbruk så langt, 312 timer

Jeg tenker at det det gav slik mening når jeg planla det. Jeg fikk gode tilbakemeldinger på hvordan spørsmålene i spørreundersøkelsen var laget og hvordan opplegg for gjennomføring var planlagt. Innholdet ble finpusset på i den siste veiledningssamtalen dager før avreise til Guatemala 6. februar 2024. Undersøkelsen var laget slik at den enkelte kunne svare anonymt, og den var oversatt til Spansk. Alt var klappet og klart. Og det er ikke det at noe ble feil, bare ganske annerledes enn hva vi bak et skrivebord i Norge hadde tenkt.

Spørreundersøkelsen inngår i innsamlet kunnskapsgrunnlag (empirien) til masteren i statsvitenskap. Innholdet skulle avdekke holdninger til demokrati, og effekten av demokratiseringsprosesser i områder jeg har vært så heldig å få engasjere meg i Guatemala.

Guatemala er ikke er fritt demokratisk land. På demokratiskalaen fra , men et autokratisk land som har store utfordringer med korrupsjon.

Med bakgrunn i at landet er autokratisk og lider under mye korrupsjon, så hadde jeg en tanke om at det var spesielt viktig at spørreundersøkelser om hvordan folk opplevde demokrati og deres holdninger til demokrati, var anonyme.

Jeg lagde spørreundersøkelsen på Norsk, og så oversatte jeg den til Spansk ved hjelp av Chat GPT. Så sendte jeg undesøkelsen til en kamerat i Guatemala, Byron Hernandez for gjennomlesing. Tiden var nå januar 2024, og tiden for avreise i februar begynte å nærme seg. Miguel Utreras jobbet sammen med Adrian Carmelo som er vår kontaktperson i Guatemala for prosjektene som vi har vært engasjert i. Adrian drifter CERFOR, som er en paraplyorganisasjon for flere organisasjoner og engasjement i Retalhuleu. Det var i denne gruppen vi fikk tak i respondenter for spørreundersøkelsen. Spørreundersøkelsen blir delt via an link på Google Forms. Undersøkelsen skal bli printet ut, og respondentene skal kunne krysse av på papirark, som blir samlet inn.

Den 1. februar hadde jeg veiledningssamtale sammen med Einar Berntzen, og i den samtalen finpusset vi på det siste språklige i undersøkelsen. Alt er klart, til avreise 6. februar 2024. Mellom 1. februar og 6. februar får jeg tilbakemelding om at respondentene har svar på undersøkelsen. Og jeg vil få overlevert besvarelsen når jeg kommer ned.

Selve overleveringen av undersøkelsen skjedde under en markering av vennskapet mellom CERFOR og vennskapsgruppa Tinn-Reu på en restaurant i Retalhuleu 9. februar 2024.

Svarene på undersøkelsen er skrevet ut på papir, etter bruk av Google skjema til å lage malen for undersøkelsen. Etter at jeg kom hjem fra turen har jeg ført besvarelsene inn i malen i Google skjemaet. Etter det har jeg jobbet med besvarelsene og satt de opp i en egen presentasjon. Du kan lese besvarelsene her……

Vi skal markere et lengevarende vennskap, og en avslutning på vennskapsforeningen Tinn-Reu. Så møtet er litt trist, men der hvor gode venner møtes er det sjeldent trist lenge.

Det nå jeg forstår hvordan gjennomføringen av spørreundersøkelsen hadde gått for seg. Mine tanker om om anonymitet og beskytte besvarelsen fra den enkelte, var ikke slik den enkelte som skulle delta tenkte om saken. Adrian hadde invitert og samlet 15 stykker til CERFOR sine lokaler. og sammen satt de og svarte på undersøkelsen. Bildene under er tatt av CERFOR, og jeg har fått lov til å dele de i bloggen.

Adrian forteller meg at det å samle deltagerne gav den enkelte mulighet til å stille spørsmål om hva spørsmål i undersøkelsen kunne bety. Og gruppa fikk en fin dynamikk gjennom samtaler rundt hva demokratispørsmålene betydde for de i dag. Jeg kjenner en umiddelbar trang til å kunne være tilstede og overhøre samtalene. Jeg tror kunnskapen fra den dagen hadde vært gull verd å ha med videre inn i masteren.

Oppsummert, så gikk undesøkelsen bra, men ikke slik jeg tenkte i utgangspunktet. Det gjør ikke noe, jeg må bare forklare det inn i metodekapittelet i oppgaven.

Innlegget ble skrevet 09.03.24, og publisert 28.03.24

Samfunnssikkerhet og beredskap

Stikkord

,

Høsten 2024 planlegges og hvis alt går som det skal så skal masteren i statsvitenskap være levert juni/juli 2024. Hva passer vel bedra da enn å planlegg for en ny master? Tematikken samfunnssikkerhet og beredskap har fulgt meg gjennom jobben i politiet, og det å være beredskapsleder i tre kommuner. I tillegg har jeg vært leder av sikkerhetsgruppa i Nav Oslo. Det er kanskje på tide å gjøre en formell stadfesting av de praktiske erfaringene?!?

Slik jeg ser det så er det to naturlige valg av studiested:

Universitetet i Stavanger og studiet Erfaringsbasert master i risikostyring og sikkerhetsledelse.

Eller Nord Universitet og det erfaringsbaserte masterstudiet, Beredskap og kriseledelse.

Det som vil være avgjørende for meg er at studiet kan tas online, og ikke kreve fysisk oppmøte i Stavanger eller Bodø. Online studier har fungert helt genialt hos UiB og studiet med masteren i statsvitenskap.

Valget er ikke tatt ennå. Og det er kanskje vel bold å planlegge for et nytt studie mens jeg ennå er i fullt arbeid med å ferdigstille masteren i Statsvitenskap, men tankene min er frie 🙂

Første arbeidsdag på masteroppgaven

Stikkord

, , ,

Arbeid så langt: 152 timer

Javel, hvor skal vi da starte? En masteroppgave på 30 stp er på omlag 30-40 sider, men det er sluttproduktet. Underveis produseres det trolig flere hundre sider med innhold. Tekst som skal raffineres ned og konkretiseres. «Beklager at dette brevet ble så langt – jeg hadde ikke tid til å gjøre det kortere.» (Goethe).

Jeg tar med meg ordene fra Goethe når jeg nå skal starte den virkelige reisen, og grunnen til at jeg valgte UiB og studiet i Statsvitenskap med fordypning i demokratibygging. Nå skal jeg bruke tid til å forske på hva som skaper demokrati og se på holdningene til demokrati i et autokratisk land.

Litt bedre hver dag, det er målet for å komme i mål med masteroppgaven. For å skaffe oversikt velger jeg å bryte opp arbeidet med masteren i flere deler. Jeg inviterer dere med inn for å kunne følge med på utviklingen av oppgaveløsningen. Ved å klikke på linken får du lesetilgang til produksjonsmappene i oppgaveløsningen.

Det er fint om du har i minne at oppstart er i dag, 14.juli 2023. Målet nå er å være ferdig innen juni 2024. Innholdet i mappene vil utvikle seg underveis, og tekster vil trolig stå frem som ufullstendige og kanskje uten sammenheng i starten. Etter hvert vil de gi mer og mer innhold.

I dag startet jeg med å dele inn OneDrive-mappa, Masteroppgave som dere fikk tilgang til over, i aktuelle mapper. Videre oppstart er å begynne på metodekapittelet og en intervjuguide til forskningsintervjuet som skal danne deler av grunnlaget for empiri i oppgaven. For å få oversikt bruker jeg en kombinasjon av litteratur og eksempler på nett, fra andre masteroppgaver.

Da er vi i gang!

Opptak til masteroppgaven er i boks

Stikkord

, , ,

Arbeid så langt: 148,5 timer

Den 7.mai 2023 leverte jeg prosjektskissen for masteroppgaven. Og i forrige uke fikk jeg et ja på søknaden om opptak til SAMPOL 650, Masteroppgave i demokratibygging.

Jeg tar master i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Studiet er et resultat av et ønske jeg har hatt siden 2012´ish og tilfeldigheter ifm jobben som rådmann.

Kort fortalt, og først noen steg bakover. I tiden fra 1999 til 2014 jobbet jeg som politi. På et tidspunkt begynte jeg å stille spørsmål om hvorfor vi utøvde ledelse slik vi gjorde i politiet. Det, sammen med 22.juli hendelsen gjorde at jeg tok en master i ledelse. I min tid som folkevalgt og byråkrat begynte jeg å stille spørsmålene, hva er mekanismene som driver et demokrati? Og hvordan utvikler demokratier seg? Det resulterer nå i en masteroppgave som skal ta for seg demokrati, og demokratibygging.

UiB har et tak på 10 kandidater som kommer inn på SAMPOL650 – Masteroppgave i demokratibygging pr år. Jeg ble derfor svært glad for å få en plass i denne runden. Jeg er hverken den som leverer de beste karakterene eller den beste til å skrive, men jeg mener jeg har en stayerevne som både driver meg frem og gjør at jeg ikke stopper når jeg har bestemt meg. Ok, nå ble jeg litt høy og mørk her, men dette er drivkreftene som har hjulpet meg gjennom store arbeidsoppgaver tidligere. Og jeg har allerede i tankene noen nye masterstudier som kan være aktuelle når jeg er ferdig med statsvitenskap. Samfunnsikkerhet og beredskap, kulturforståelse, pedagogikk/didaktikk er aktuelle kandidater. Jeg håper bare jeg ikke begynner å unders for mye over kvantefysikk eller rakettforskning, hehehe.

Men nå er det statsvitenskap og en masteroppgave i demokratibygging som står for tur. Jeg har meldt min interesse for å bli med på tur til Guatemala i januar 2024, sammen med venneforeningen fra Rjukan til Rethalluleu i Guatemala. Det er i Guatemala jeg skal hente inn empiri for forskningen. Guatemala er et spennende land i demokratiutvikling. Og Norge har hatt lang tradisjon i å bidra i landets utvikling. Mer om dette kan du lese i andre innlegg på denne bloggen.

Oppsummert, så starter selve masteroppgaven i august 2023. Jeg gleder meg.

Levert prosjektskisse til master

Arbeid så langt: 147,5 timer

Da er prosjektskissen til masteroppgaven i statsvitenskap er levert. Og takk for det!

Skissa skal være et hjelpemiddel i å strukturere gjennomføringen av masteroppgaven. Fremgangsmåten for dette studie var annerledes enn forrige gang når jeg tok mester i ledelse ved NTNU. Det å lage en prosjektskisse som dette gir en kick-start inn til den store oppgaven det er å skrive en master.

Tematikken jeg tar for meg i denne masteren er demokrati, og nærmere bestemt:

Hva er effekten på holdningene til demokrati hos mayaene i de lokalsamfunnene som samarbeidet med Norge om utvikling av demokrati mellom 2004 til 2018, og nå i 2023 fem år etter at den økonomiske støtten opphørte? Og hva har den politiske situasjonen til mayaer i Guatemala vært i det samme tidsrommet?

Hvis du ennå ikke har falt av stolen, kan du klikke deg inn her for å lese prosjektskissen i sin helhet. Enjoy 🙂