Stikkord
demokrati, Guatemala, Master, Monte Cristo, statsvitenskap, UiB
Mellom 6 og 17. februar 2024 er jeg på reise i Guatemala. Jeg reiser sammen med andre engasjerte mennesker. Felles for oss alle er at vi på hvert vårt vis har et engasjement for Guatemala.
Mitt engasjement er beskrevet i tidligere innlegg. Min rolle på denne turen er å samle inn data for å fullføre en master i Statsvitenskap ved Universitet i Bergen, med fordypning i demokrati og demokratibygging,
I dag besøkte vi lokalsamfunnet Monte Cristo. Dette er lokalsamfunnet som oppstod etter at Steinar Miland og Vidar Stang engasjerte seg rundt Mayaer som i 2001 var blitt fordrevet fra stedet de bodde og jobbet, og måtte bosette seg langs landeveien mellom Rethaluleu og Champerico. Mellom 2004 og 2018 fikk man til en finansiering hva Fagforbundet Telemark, Norad og Tinn kommune bidro med økonomisk støtte. Og ikke minst mye menneskelige ressurser. I 2018 ble finansieringen avsluttet, og når vi er på besøk i 2024 så var vi spente på hvordan aktiviteten i lokalsamfunnet nå var.
I Monte Cristo bygget man opp barnehage, barneskole, ungdomsskole, forsamlingslokale og et bygg hvor innbyggere kunne leie lokaler for salg av varer. I Monte Cristo så bor det i dag 385 familier, og ca 1975 personer.
Når jeg sier spent, så var vi forberedt på at aktiviteten hadde opphørt, lagt bygningene ikke var i bruk, eller tatt vare på. Gleden var stor når vi kom og ble møtt av en 50-60 innbyggere, som gledet seg til å vise oss at lokalsamfunnet fortsatt brukte lokalene, og var stolte.
Involvering og politisk påvirkning er bygget opp annerledes enn i Norge. Urbefolkningen kan få en egen stauts og med det opprette en type lokal leder, med et råd. Dette rådet jobber opp mot de folkevalgte i et kommunestyre. De styrer også en del saker i lokalsamfunnet, slik som konfliktråd, og utviklingsarbeid i lokalsamfunnet. På bildene over så sitter folkevalgte med ryggen mot bildet, og lokallederne på motsatt side. Under seansen i forsamlingslokalet fortalte lokalleder Umerto om den positive betydningen prosjektene mellom Guatemala og Norge har hatt. Og hvor mye det har betydd for utviklingen i lokalsamfunnet.
Statusen til lokal leder er hjemlet i Guatemalsk lovgivning, med spesialoppdraget i å følge opp urfolks rettigheter og løse opp i eventuelle konflikter, før politiet blir innblandet. De har makt og myndighet til å kunne holde bråkmakere i arrest i et døgn. Og de kan gi ut enklere straffer som bøter.
Lokalt kommunestyre med ordfører, nestleder, kasserer, sekretær jobber for å påvirke kommunestyret i saker som omhandler lokalsamfunnet.
Det er mange personer som har vært viktig og engasjert seg på både Norsk og Guatemalsk side i årene prosjektene har eksistert. Adrian Carmello er en av de. Han har sammen med Miguel Utreras hold i prosjektene. Adrian på daglig basis i Guatemala, Miguel fra Norge. Adrian talte nesten som om det skulle være en 1. mai tale. Han fremholder viktigheten av å ikke glemme hvor Mayane har kommet i fra og at kampen for å utvikle lokalsamfunnet ikke måtte stoppe. Det er viktig å huske historien, for å vite at man også må kjempe for sin fremtid. Adrian sier videre at vi må stå sammen, holde på samholdet og jobbe for å bevare og utvikle oss videre.
Fra sist vi var her har ungdomsskolen blitt oppgradert fra å blir drevet av lokalsamfunnet og lokalt kommunestyre, til å komme inn under statlig støtte og styre. I Guatemala så er dette positivt. Til forskjell fra Norge, så betyr forskjellen at lærere som var innunder lokal ordning ofte betalte for bøker og skoleutstyr selv, av egen lønn. Når de kommer inn under statlig støtte og godkjenning så dekker staten skolebøker, skoleutstyr og eleven for et måltid om dagen. Lærere får et mer stabilt arbeidsforhold, og lønn fra staten. Rektor Donald Lopez, fortalte stolt om endringen. Og han fortalte at skoleåret starter opp 15. februar 2024, og det skal huse 80 elever. Rektor, Donaldo Lopez er en av de gode historiene i Monte Cristo. Som barn var han sammen med familien sin, en av de som bodde i telt langs hovedveien mellom Rethaluleu og Champerico. Den historien, og hvorfor situasjonen var slik den var er skrevet om her… . Engasjementet mellom Mayaer og Norsk gjennom prosjekter som for eksempel Mayaer uten land, og vennskapssamarbeid Tinn-Reu, knyttet opp til enkeltpersoner og organisasjoner som Norad, Fagforbundet, Søve vg.skole og Tinn kommune har gitt Donaldo og andre med han mulighet til en klassereise. Donaldo var selv var elev ved ungdomsskolen når han var ungdom. Nå er han rektor og engasjerer seg for å gi noe tilbake til lokalsamfunnet.
Og hvem skulle tro! Midt inne på landsbygda i Guatemala finnes det en barnehage som heter Vidar Stangs barnehage. Dette er et av mange resultater av engasjementet fra enkeltpersoner og i sin rolle. Vidar var i sin tids som leder for Fagforbundet i Telemark et stort engasjement for Guatemala og lokalsamfunnet Monte Cristo. Det slår meg gang på gang, hva engasjementet fra enkeltpersoner betyr for utvikling. Ikke alt er system, det offentlige eller en stor mengde frivillige. Det kan komme i tillegg, men enkeltpersoners engasjement ser jeg er gnisten og drivstoffet for at andre blir med og engasjerer seg.
Barnehagen hadde i dag 30 barn mellom 3-6 år. Barnehagen var åpen mellom kl 08-17, mandag til fredag. Og de sier at de godt kunne hatt 40 barn der. Barna får frokost når de kommer kl 08, og et mellommåltid kl 10. Kl 12 er det lunsj og pga varmen så er det sovetid frem til kl 14. De får besøk av en omreisende barnehagelærer som gir et pedagogisk opplegg til barna. Barnehagen er gratis, og de som jobber det får ikke fast lønn men en gasse på ca 1400 Q pr mnd. De ansatte og lokalbefolkningen er glade for å ha barnehagen, men sier også at de trenger å få pusset opp lokalet. De trenger nye møbler og en ny ovn hvor de lager mat til barna, Dette skapte umiddelbart en nytt engasjement hos Vidar og meg, Vi bestemte oss for å finne en løsning på dette når vi kom hjem. Engasjementet fortsetter.
Bygget som rommet markedet var også et viktig bygg for stedets utvikling. Innbyggere kunne leie seg en bod hvor den enkelte kunne selge sine varer. Leieprisen har vært 30 Quetzaler pr mnd i 14 år. 100 Q er i dag (med supersvak krone) ca 135 kr. Så 30 Q er ca 40 kr, Nå er leien hevet til 80 Q. Det er lokalsamfunnet som eier bygget, og pengene som kommer inn gjennom økt leie skulle brukes til å vedlikeholde og pusse opp byggene i lokalsamfunnet.
En annen gledelig overraskelse var helsestasjonen som de lenge har forsøkt å få opp å gå. Bygget er bygget mellom 2009 og 2010 og er tilpasset en type-B klassifisering som betyr at det skal være en lege tilgjengelig til enhver tid. Og i tillegg skal det være en sykepleier tilstede. I bygget skal det også være mulig å gjennomføre normale fødsler. Tjenesten leveres av staten, mengde vil ikke starte opp i et bygg og eiendom de ikke eier selv. Sp det har vært en lang og byråkratisk prosess, for å overføre eierskapet fra lokalsamfunnet til staten. Np ser det ut til at dette er i ferd med å gå i orden, Så kanskje i løpet av ikke all for lang tid så vil tjenesten endelig våre oppe og gå.
På denne som så mange andre turer tidligere, er Miguel Utreras. Vår Chilenske venn, verdensvenn og prosjektleder for det som var av utvikling mellom 2004 og 2018. For en mann! For en bra mann, med sin herlig måtte å se på livet og mennesker. Miguel er brobyggeren, diplomaten, medmennesket og vår språk- og kulturelle tolk her nede. Han skaper vennskap hvor hen han går. Er du ikke venn med han, så betyr det bare at du ennå ikke har møtt han.
Oppsummert så var dette en svært god dag! Vi var glade for å se folk i byggene, og at byggene var tatt vare på. Lokalbefolkningen snakket om stolthet og kampen de har hatt for å få opp dette har i dag. Og viktigheten av å stå sammen videre for å bygge videre. Både bygg og lokalsamfunn. Det var rørende og flott. Og deres engasjement er definitivt smittende på meg. Engasjementet fortsetter.
Publisert 09.02.24 kl 19:25, Gua tid (+7 timer)
Endret 10.02.24, kl 07:55, Gua tid (+7 timer)
Finn-Arild Bystrøm sin blogg 