Både før jul 2023 og i januar 2024 jobbet jeg med å lage en spørreundersøkelse som skulle danne noe av mitt empiriske grunnlag i masteren i statsvitenskap. Jeg ser blant annet på effekten av holdninger til demokrati i prosjekter som jeg har vært engasjert i mellom Guatemala og Norge mellom 02204 og 2018. Nå er svarene fra undersøkelsen klare, og dere kan se resultatene her.
Jeg skal nå bruke disse funnene sammen med en «haug» av dokumenter som jeg har fått tak i til å analysere og forske meg videre fremover. Akkurat nå kjenner jeg mest som skuespilleren Jan Gunnar Røise når han spilte Reiulf Steen i NRK serien Makta, når han skulle skrive Arbeiderpartiets partiprogram for 1978, om mulig vern av Hardangervidda. Kanskje, kanskje ikke skal vi prøve å finne ut av ting! Haugen med info er stor, mye arbeid gjenstår og juni med tentativ frist for innlevering av master nærmer seg fort.
Jeg tenker at det det gav slik mening når jeg planla det. Jeg fikk gode tilbakemeldinger på hvordan spørsmålene i spørreundersøkelsen var laget og hvordan opplegg for gjennomføring var planlagt. Innholdet ble finpusset på i den siste veiledningssamtalen dager før avreise til Guatemala 6. februar 2024. Undersøkelsen var laget slik at den enkelte kunne svare anonymt, og den var oversatt til Spansk. Alt var klappet og klart. Og det er ikke det at noe ble feil, bare ganske annerledes enn hva vi bak et skrivebord i Norge hadde tenkt.
Spørreundersøkelsen inngår i innsamlet kunnskapsgrunnlag (empirien) til masteren i statsvitenskap. Innholdet skulle avdekke holdninger til demokrati, og effekten av demokratiseringsprosesser i områder jeg har vært så heldig å få engasjere meg i Guatemala.
Med bakgrunn i at landet er autokratisk og lider under mye korrupsjon, så hadde jeg en tanke om at det var spesielt viktig at spørreundersøkelser om hvordan folk opplevde demokrati og deres holdninger til demokrati, var anonyme.
Jeg lagde spørreundersøkelsen på Norsk, og så oversatte jeg den til Spansk ved hjelp av Chat GPT. Så sendte jeg undesøkelsen til en kamerat i Guatemala, Byron Hernandez for gjennomlesing. Tiden var nå januar 2024, og tiden for avreise i februar begynte å nærme seg. Miguel Utreras jobbet sammen med Adrian Carmelo som er vår kontaktperson i Guatemala for prosjektene som vi har vært engasjert i. Adrian drifter CERFOR, som er en paraplyorganisasjon for flere organisasjoner og engasjement i Retalhuleu. Det var i denne gruppen vi fikk tak i respondenter for spørreundersøkelsen. Spørreundersøkelsen blir delt via an link på Google Forms. Undersøkelsen skal bli printet ut, og respondentene skal kunne krysse av på papirark, som blir samlet inn.
Den 1. februar hadde jeg veiledningssamtale sammen med Einar Berntzen, og i den samtalen finpusset vi på det siste språklige i undersøkelsen. Alt er klart, til avreise 6. februar 2024. Mellom 1. februar og 6. februar får jeg tilbakemelding om at respondentene har svar på undersøkelsen. Og jeg vil få overlevert besvarelsen når jeg kommer ned.
Selve overleveringen av undersøkelsen skjedde under en markering av vennskapet mellom CERFOR og vennskapsgruppa Tinn-Reu på en restaurant i Retalhuleu 9. februar 2024.
Svarene på undersøkelsen er skrevet ut på papir, etter bruk av Google skjema til å lage malen for undersøkelsen. Etter at jeg kom hjem fra turen har jeg ført besvarelsene inn i malen i Google skjemaet. Etter det har jeg jobbet med besvarelsene og satt de opp i en egen presentasjon. Du kan lese besvarelsene her……
Vi skal markere et lengevarende vennskap, og en avslutning på vennskapsforeningen Tinn-Reu. Så møtet er litt trist, men der hvor gode venner møtes er det sjeldent trist lenge.
Det nå jeg forstår hvordan gjennomføringen av spørreundersøkelsen hadde gått for seg. Mine tanker om om anonymitet og beskytte besvarelsen fra den enkelte, var ikke slik den enkelte som skulle delta tenkte om saken. Adrian hadde invitert og samlet 15 stykker til CERFOR sine lokaler. og sammen satt de og svarte på undersøkelsen. Bildene under er tatt av CERFOR, og jeg har fått lov til å dele de i bloggen.
Adrian forteller meg at det å samle deltagerne gav den enkelte mulighet til å stille spørsmål om hva spørsmål i undersøkelsen kunne bety. Og gruppa fikk en fin dynamikk gjennom samtaler rundt hva demokratispørsmålene betydde for de i dag. Jeg kjenner en umiddelbar trang til å kunne være tilstede og overhøre samtalene. Jeg tror kunnskapen fra den dagen hadde vært gull verd å ha med videre inn i masteren.
Oppsummert, så gikk undesøkelsen bra, men ikke slik jeg tenkte i utgangspunktet. Det gjør ikke noe, jeg må bare forklare det inn i metodekapittelet i oppgaven.
Innlegget ble skrevet 09.03.24, og publisert 28.03.24
Mellom 6 og 17. februar 2024 er jeg på reise i Guatemala. Jeg reiser sammen med andre engasjerte mennesker. Felles for oss alle er at vi på hvert vårt vis har et engasjement for Guatemala.
Mitt engasjement er beskrevet i tidligere innlegg. Min rolle på denne turen er å samle inn data for å fullføre en master i Statsvitenskap ved Universitet i Bergen, med fordypning i demokrati og demokratibygging,
I dag besøkte vi lokalsamfunnet Monte Cristo. Dette er lokalsamfunnet som oppstod etter at Steinar Miland og Vidar Stang engasjerte seg rundt Mayaer som i 2001 var blitt fordrevet fra stedet de bodde og jobbet, og måtte bosette seg langs landeveien mellom Rethaluleu og Champerico. Mellom 2004 og 2018 fikk man til en finansiering hva Fagforbundet Telemark, Norad og Tinn kommune bidro med økonomisk støtte. Og ikke minst mye menneskelige ressurser. I 2018 ble finansieringen avsluttet, og når vi er på besøk i 2024 så var vi spente på hvordan aktiviteten i lokalsamfunnet nå var.
I Monte Cristo bygget man opp barnehage, barneskole, ungdomsskole, forsamlingslokale og et bygg hvor innbyggere kunne leie lokaler for salg av varer. I Monte Cristo så bor det i dag 385 familier, og ca 1975 personer.
Når jeg sier spent, så var vi forberedt på at aktiviteten hadde opphørt, lagt bygningene ikke var i bruk, eller tatt vare på. Gleden var stor når vi kom og ble møtt av en 50-60 innbyggere, som gledet seg til å vise oss at lokalsamfunnet fortsatt brukte lokalene, og var stolte.
Involvering og politisk påvirkning er bygget opp annerledes enn i Norge. Urbefolkningen kan få en egen stauts og med det opprette en type lokal leder, med et råd. Dette rådet jobber opp mot de folkevalgte i et kommunestyre. De styrer også en del saker i lokalsamfunnet, slik som konfliktråd, og utviklingsarbeid i lokalsamfunnet. På bildene over så sitter folkevalgte med ryggen mot bildet, og lokallederne på motsatt side. Under seansen i forsamlingslokalet fortalte lokalleder Umerto om den positive betydningen prosjektene mellom Guatemala og Norge har hatt. Og hvor mye det har betydd for utviklingen i lokalsamfunnet.
Statusen til lokal leder er hjemlet i Guatemalsk lovgivning, med spesialoppdraget i å følge opp urfolks rettigheter og løse opp i eventuelle konflikter, før politiet blir innblandet. De har makt og myndighet til å kunne holde bråkmakere i arrest i et døgn. Og de kan gi ut enklere straffer som bøter.
Lokalt kommunestyre med ordfører, nestleder, kasserer, sekretær jobber for å påvirke kommunestyret i saker som omhandler lokalsamfunnet.
Det er mange personer som har vært viktig og engasjert seg på både Norsk og Guatemalsk side i årene prosjektene har eksistert. Adrian Carmello er en av de. Han har sammen med Miguel Utreras hold i prosjektene. Adrian på daglig basis i Guatemala, Miguel fra Norge. Adrian talte nesten som om det skulle være en 1. mai tale. Han fremholder viktigheten av å ikke glemme hvor Mayane har kommet i fra og at kampen for å utvikle lokalsamfunnet ikke måtte stoppe. Det er viktig å huske historien, for å vite at man også må kjempe for sin fremtid. Adrian sier videre at vi må stå sammen, holde på samholdet og jobbe for å bevare og utvikle oss videre.
Fra sist vi var her har ungdomsskolen blitt oppgradert fra å blir drevet av lokalsamfunnet og lokalt kommunestyre, til å komme inn under statlig støtte og styre. I Guatemala så er dette positivt. Til forskjell fra Norge, så betyr forskjellen at lærere som var innunder lokal ordning ofte betalte for bøker og skoleutstyr selv, av egen lønn. Når de kommer inn under statlig støtte og godkjenning så dekker staten skolebøker, skoleutstyr og eleven for et måltid om dagen. Lærere får et mer stabilt arbeidsforhold, og lønn fra staten. Rektor Donald Lopez, fortalte stolt om endringen. Og han fortalte at skoleåret starter opp 15. februar 2024, og det skal huse 80 elever. Rektor, Donaldo Lopez er en av de gode historiene i Monte Cristo. Som barn var han sammen med familien sin, en av de som bodde i telt langs hovedveien mellom Rethaluleu og Champerico. Den historien, og hvorfor situasjonen var slik den var er skrevet om her… . Engasjementet mellom Mayaer og Norsk gjennom prosjekter som for eksempel Mayaer uten land, og vennskapssamarbeid Tinn-Reu, knyttet opp til enkeltpersoner og organisasjoner som Norad, Fagforbundet, Søve vg.skole og Tinn kommune har gitt Donaldo og andre med han mulighet til en klassereise. Donaldo var selv var elev ved ungdomsskolen når han var ungdom. Nå er han rektor og engasjerer seg for å gi noe tilbake til lokalsamfunnet.
Miguel Utreras (tv), Donaldo Lopez (midt)
Og hvem skulle tro! Midt inne på landsbygda i Guatemala finnes det en barnehage som heter Vidar Stangs barnehage. Dette er et av mange resultater av engasjementet fra enkeltpersoner og i sin rolle. Vidar var i sin tids som leder for Fagforbundet i Telemark et stort engasjement for Guatemala og lokalsamfunnet Monte Cristo. Det slår meg gang på gang, hva engasjementet fra enkeltpersoner betyr for utvikling. Ikke alt er system, det offentlige eller en stor mengde frivillige. Det kan komme i tillegg, men enkeltpersoners engasjement ser jeg er gnisten og drivstoffet for at andre blir med og engasjerer seg.
Barnehagen hadde i dag 30 barn mellom 3-6 år. Barnehagen var åpen mellom kl 08-17, mandag til fredag. Og de sier at de godt kunne hatt 40 barn der. Barna får frokost når de kommer kl 08, og et mellommåltid kl 10. Kl 12 er det lunsj og pga varmen så er det sovetid frem til kl 14. De får besøk av en omreisende barnehagelærer som gir et pedagogisk opplegg til barna. Barnehagen er gratis, og de som jobber det får ikke fast lønn men en gasse på ca 1400 Q pr mnd. De ansatte og lokalbefolkningen er glade for å ha barnehagen, men sier også at de trenger å få pusset opp lokalet. De trenger nye møbler og en ny ovn hvor de lager mat til barna, Dette skapte umiddelbart en nytt engasjement hos Vidar og meg, Vi bestemte oss for å finne en løsning på dette når vi kom hjem. Engasjementet fortsetter.
Bygget som rommet markedet var også et viktig bygg for stedets utvikling. Innbyggere kunne leie seg en bod hvor den enkelte kunne selge sine varer. Leieprisen har vært 30 Quetzaler pr mnd i 14 år. 100 Q er i dag (med supersvak krone) ca 135 kr. Så 30 Q er ca 40 kr, Nå er leien hevet til 80 Q. Det er lokalsamfunnet som eier bygget, og pengene som kommer inn gjennom økt leie skulle brukes til å vedlikeholde og pusse opp byggene i lokalsamfunnet.
En annen gledelig overraskelse var helsestasjonen som de lenge har forsøkt å få opp å gå. Bygget er bygget mellom 2009 og 2010 og er tilpasset en type-B klassifisering som betyr at det skal være en lege tilgjengelig til enhver tid. Og i tillegg skal det være en sykepleier tilstede. I bygget skal det også være mulig å gjennomføre normale fødsler. Tjenesten leveres av staten, mengde vil ikke starte opp i et bygg og eiendom de ikke eier selv. Sp det har vært en lang og byråkratisk prosess, for å overføre eierskapet fra lokalsamfunnet til staten. Np ser det ut til at dette er i ferd med å gå i orden, Så kanskje i løpet av ikke all for lang tid så vil tjenesten endelig våre oppe og gå.
På denne som så mange andre turer tidligere, er Miguel Utreras. Vår Chilenske venn, verdensvenn og prosjektleder for det som var av utvikling mellom 2004 og 2018. For en mann! For en bra mann, med sin herlig måtte å se på livet og mennesker. Miguel er brobyggeren, diplomaten, medmennesket og vår språk- og kulturelle tolk her nede. Han skaper vennskap hvor hen han går. Er du ikke venn med han, så betyr det bare at du ennå ikke har møtt han.
Miguel Utreras (tv), Vidar Stang (midt), Adrian Carmello (th)
Oppsummert så var dette en svært god dag! Vi var glade for å se folk i byggene, og at byggene var tatt vare på. Lokalbefolkningen snakket om stolthet og kampen de har hatt for å få opp dette har i dag. Og viktigheten av å stå sammen videre for å bygge videre. Både bygg og lokalsamfunn. Det var rørende og flott. Og deres engasjement er definitivt smittende på meg. Engasjementet fortsetter.
Javel, hvor skal vi da starte? En masteroppgave på 30 stp er på omlag 30-40 sider, men det er sluttproduktet. Underveis produseres det trolig flere hundre sider med innhold. Tekst som skal raffineres ned og konkretiseres. «Beklager at dette brevet ble så langt – jeg hadde ikke tid til å gjøre det kortere.» (Goethe).
Jeg tar med meg ordene fra Goethe når jeg nå skal starte den virkelige reisen, og grunnen til at jeg valgte UiB og studiet i Statsvitenskap med fordypning i demokratibygging. Nå skal jeg bruke tid til å forske på hva som skaper demokrati og se på holdningene til demokrati i et autokratisk land.
Det er fint om du har i minne at oppstart er i dag, 14.juli 2023. Målet nå er å være ferdig innen juni 2024. Innholdet i mappene vil utvikle seg underveis, og tekster vil trolig stå frem som ufullstendige og kanskje uten sammenheng i starten. Etter hvert vil de gi mer og mer innhold.
I dag startet jeg med å dele inn OneDrive-mappa, Masteroppgave som dere fikk tilgang til over, i aktuelle mapper. Videre oppstart er å begynne på metodekapittelet og en intervjuguide til forskningsintervjuet som skal danne deler av grunnlaget for empiri i oppgaven. For å få oversikt bruker jeg en kombinasjon av litteratur og eksempler på nett, fra andre masteroppgaver.
Den 7.mai 2023 leverte jeg prosjektskissen for masteroppgaven. Og i forrige uke fikk jeg et ja på søknaden om opptak til SAMPOL 650, Masteroppgave i demokratibygging.
Jeg tar master i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Studiet er et resultat av et ønske jeg har hatt siden 2012´ish og tilfeldigheter ifm jobben som rådmann.
Kort fortalt, og først noen steg bakover. I tiden fra 1999 til 2014 jobbet jeg som politi. På et tidspunkt begynte jeg å stille spørsmål om hvorfor vi utøvde ledelse slik vi gjorde i politiet. Det, sammen med 22.juli hendelsen gjorde at jeg tok en master i ledelse. I min tid som folkevalgt og byråkrat begynte jeg å stille spørsmålene, hva er mekanismene som driver et demokrati? Og hvordan utvikler demokratier seg? Det resulterer nå i en masteroppgave som skal ta for seg demokrati, og demokratibygging.
UiB har et tak på 10 kandidater som kommer inn på SAMPOL650 – Masteroppgave i demokratibygging pr år. Jeg ble derfor svært glad for å få en plass i denne runden. Jeg er hverken den som leverer de beste karakterene eller den beste til å skrive, men jeg mener jeg har en stayerevne som både driver meg frem og gjør at jeg ikke stopper når jeg har bestemt meg. Ok, nå ble jeg litt høy og mørk her, men dette er drivkreftene som har hjulpet meg gjennom store arbeidsoppgaver tidligere. Og jeg har allerede i tankene noen nye masterstudier som kan være aktuelle når jeg er ferdig med statsvitenskap. Samfunnsikkerhet og beredskap, kulturforståelse, pedagogikk/didaktikk er aktuelle kandidater. Jeg håper bare jeg ikke begynner å unders for mye over kvantefysikk eller rakettforskning, hehehe.
Men nå er det statsvitenskap og en masteroppgave i demokratibygging som står for tur. Jeg har meldt min interesse for å bli med på tur til Guatemala i januar 2024, sammen med venneforeningen fra Rjukan til Rethalluleu i Guatemala. Det er i Guatemala jeg skal hente inn empiri for forskningen. Guatemala er et spennende land i demokratiutvikling. Og Norge har hatt lang tradisjon i å bidra i landets utvikling. Mer om dette kan du lese i andre innlegg på denne bloggen.
Oppsummert, så starter selve masteroppgaven i august 2023. Jeg gleder meg.
En prosjektskisse skal klargjøre og systematisere arbeidet med masteroppgaven som kommer. Den opplyser og bidrar til å konkretisere en eller flere problemstillinger som skal svares ut i masteren. Våren 2023 tar jeg faget Sampol 607-Feltmetodikk som hjelper til med nettopp det å forberede meg til masteroppgaven.
Til forskjell fra metodekapittelet i masteren som jeg tok i innovasjon- og endringsledelse ved NTNU i 2013/2014, så opplever jeg at Feltmetodikk i ennå større grad bidrar til å forberede meg til å skrive en master. Ikke et vondt ord om metodekapittelet fra NTNU. Likevel er jeg glad for at jeg ikke opplever å måtte ta to helt like metodefag. Variasjonene i måten fagene blir presentert på oppleves som artig og lærerikt.
Jeg har begynt på en prosjektskisse som skal være ferdig innen 8. mai 2023. Du kan finne litt bakgrunnsinfo om mine valg her….
Det finnes en rekke kilders om måler og dokumenterer demokratiutvikling i et land. V-Dem, Freedomhouse, FN, Transparancy international er noen av de mest kjente.
For å holde en viss oversikt over utviklingen av demokratiet i Guatemala mellom 2004 og 2023 bruker jeg flere kilder. Jeg samlet de et Excel-ark for å få en mer helhetlig oversikt. Jeg har sett etter kjente demokratiindexer fra kjente og anerkjente kilder, men det skal sies at det blir litt epler og pærer. Hver seg i en felles sammenstilling gir de et innblikk i trender og utviklinger, men de er ikke nødvendigvis overførbare fullt og helt. Du ser det lett når du åpner oversikten under. Ikke alle kilder har tatt fra alle år
Jeg har valgt å ta med FN, V-Dem og Freedomhouse sine rangeringer på hvordan Guatemala skårer på demokratisk frihet. Og jeg har valgt å ta med hvordan Transparancy international rangerer lan opp mot korrupsjon. Demokrati og korrupsjon henger nøye sammen. Et land med korrupsjon undergraver demokratiske prinsipper som åpenhet, makt fordelt på de mange og ikke de få, etterprøvbarhet og fordeling av goder til de mange og ikke de få.
Jeg skal bruke oversikten til å øke egen forståelse for den demokratiske utviklingen i landet, og med det kunnskap inn i emperidelen i masteroppgaven.
Å forstå hva som trigget enkeltpersoner og organisasjoner til å engasjere seg i Guatemala må jeg ha på plass grunnkunnskapen. Den 14 og 17. februar 2023 hadde jeg to gode samtaler med sentrale aktører i Fagforbundet om dette.
Den 14. februar 2023 snakket jeg med Marianne Nilsen som er leder i Fagforbundet i Telemark. Den 17. februar hadde jeg en samtale med Vidar Stang som var med fra starten av prosjektene i Guatemala i 2004 og frem til 2015, hvor han gikk av som leder og Marianne tok over.
Masteroppgaven er ennå på prosjektskissestadiet, slik at intervjuguide og nødvendig tillatelse for å samle inn data gjennom et kvalitativt intervju er ennå ikke på plass. Samtalene nå skal brukes for å hente inn grunnleggende empiri og basiskunnskap om hvorfor og hvordan engasjementet oppstod. De vil derfor være med på å danne et grunnlag for en intervjuguide.
Utdrag fra samtalen med Vidar Stang 17. feb 2023, kl 09:00-10:30:
Vidar Stang sin fortelling gir et godt korrektiv til min egen hukommelse til hvordan det hele startet, og som jeg skrev om i et innlegg 1. februar 2023. Vidar har gir sitt samtykke til å bruke samtalen vår inn i masteroppgaven. Kort oppsummert så forteller Vidar følgende:
I 2000 så adopterer familien Miland fra Tinn ei datter fra byen Retalhuleu i Guatemala. Mellom 2000 og 2004 starter Palma og Steinar Miland opp en venneforening for Retalhuleu og Tinn, og de engasjer seg i etablering av skolen Vista Hermosa i Guatemala. i 2003 på besøk i Guatemala kommer Steinar over Mayane som var fordrevet fra landet de jobbet og bodde på, og så seg nødt til å bosette seg i primitive teltav stokker og palmeblad langs veien mellom Retalhuleu og Champerico. Steinar blir engasjert, og hjemme i Norge får han med seg Vidar Stang, Miguel Utreras tilbake til Guatemala for å vise nøden.
Vidar forteller at han satt under et blekkskur på en gresslette i landområdet Monte Cristo. Området hadde Mayane okkupert, og de hadde stilt seg opp og demonstrert i parlamentet i Guatemala by, med krav om at de skulle få ha noe å leve av og for. Når han satt og hørte på historiene til Mayaene og så nøden de levde under fikk han vondt i magen og tenkte dette kan jeg ikke leve med. Vi må kunne gjøre noe for å hjelpe disse menneskene.
Hjemme i Norge rettet Fagforbundet i Telemark en søknad til Norad, og fikk i 2005 innvilget 2-2,5 mill kr som en oppstart. Avtalen var at Norad stilte med 90%, Fagforbundet måtte skyte inn 10% av de økonomiske midlene til prosjektene. Dette var starten på et 10 år langt samarbeid og ytterlig økonomisk støtte. Det ble bygget, barnehage, barneskole, ungdomsskole, helsestasjon, en type (enkelt) supermarked. Og Fagforbundet bidro inn i å øke forståelsen for hva demokrati er, og man fikk til frie valg til et kommunestyre og ordfører.
Venneforeningen spilte også en stor rolle i å få opp engasjement og kunnskap om nøden og utvikling av prosjektene. Uten familien Miland sin innsats hadde ikke prosjektet fått den lokale forankringen i Tinn kommune som den fikk.
En kunnskap de raskt fikk, var å spille på lag med lokale folk og forstå kulturen de jobbet i. Vestlig-tankesett er ikke nødvendigvis den eneste rette måten å gjøre noe på. Norsk-Chilenske Miguel Utreras var her en kritisk viktig person. Både som et spansktalende bindeledd mellom Norge og Guatemala, men også for å gi legitimitet til hvordan bygge demokrati. Prosjektene startet opp foreningen Cerfor som håndterte penger inn og ut. Prosjektleder Utreras innførte gode systemer som sikret at korrupsjon ikke fikk tilgang til bistandspengene. I de 10 årene prosjektene eksisterte var det ingen penger som forsvant til korrupsjon.
Det er tre ting som sitter igjen for Vidar etter engasjementet mellom 2004 til 2015, hvor han trakk seg ut.
Dårlig samvittighet for at barnehage og skolene i Monte Cristo ikke har fått oppfølging etter at Norad og Fagforbundet trakk seg ut i 2018.
Det å bygge demokrati er ikke gjort på 1-2-3. Norske myndigheter må ha langsiktige tanker og vilje for de engasjement de går inn i. 10 år var trolig for kort tid i dette tilfellet. Det må bygges demokratiske grunnmurer som står seg selv om primus motorer høyere opp i systemet trekker seg ut.
Tett og jevnlig oppfølging av en prosjektleder som forstår kulturen og har legitimitet i både Norge og Guatemala. Dette hadde prosjektet i de årene man var engasjert. Man må jobbe sammen om løsninger ikke tre vestlige løsninger ned over hodet på folk som opplever dette som fremmed og uforståelig.
Jeg har ikke klarert med leder i Fagforbundet i Telemark, Marianne Nilsen å gjengi noe fra vår samtale den 14. februar 2023. Så selv om det ikke ble sagt noe hemmelig, vil jeg være ryddig på å få samtykker føre jeg gjengir samtaler. Likevel tror jeg med trygghet kan fortelle at hun ville sjekke arkivene til Fagforbundet i Telemark, og sende over det de hadde av dokumentasjon på deres aktivitet til meg. Dette vil gi meg nyttig dokumentert innsikt i prosjektene.
Jeg skal forsøke meg på ytterligere samtaler med sentrale personer slik jeg hadde med Vidar og Marianne. Aktuelle personer pr dd er:
Lars Ole Vaagen, Norges ambassadør til Guatemala i deler av tiden mellom 2004-2018.
Steinar og Palma Miland, som var kilden til engasjementet i Fagforbundet
Miguel Utreras, som var prosjektleder for aktivitetene
30 oktober 2014 gikk reisen for tredje gang til Guatemala og våre vennskapsbyer i Champorico og Rethaluleu . Landet har virkelig kommet nært innpå meg, både gjennom opplevelser og vennskapsbånd som er blitt knyttet gjennom de prosjektene jeg er engasjert i via mitt verv som lokalpolitikker i Tinn kommune. Miguel Utreras har vært koordinator for Tinn kommune. Jobben som koordinator innebærer mer enn å se til at prosjektet går på skinner. Hans evne til å forstå kulturen, landets histortie, den politiske situasjonen og folks situasjon kommer i tillegg til å kunne snakke spansk og være min tolk. Det er ikke «vi» som kommer og lærer «dem» hvordan det skal gjøres. Prosjektet går på å gjøre sammen og finne løsninger sammen gjennom det å forstå, respektere og lære av hverandre.
Tinn kommune er en av mange organisasjoner som i lengere tid har hatt prosjekter i Guatemala. Det er mange kommuner som har vennskapsbånd til forskjellige byer rundt om i landet. Fredrikstad er kanskje den byen som har holdt på lengst. Her går båndene tilbake til 1984. Det er ganske imponerende all den tid det på den tiden var borgerkrig i landet, en krig som ikke fikk sin fredsavtale før i 1996. Og når jeg nevner Fredrikstad må jeg nevne Petter Skauen. Han er et ikon i freds- og prosjektarbeid i Guatemala. På denne turen var jeg så heldig å få møte dette ikonet på en konferanse i Panajachel. Jeg kommer tilbake til dette møte på denne konferansen.
Prosjektet Tinn kommune har vært med på sammen med en rekke andre kommuner i Norge, NORAD og KS heter MIC. Fra Telemark har i tillegg til Tinn kommune også Fagforbundet i Telemark og Høgskolen i Telemark vært svært sterke pådrivere. MIC står for Municipal International Cooperation og er prosjektsamarbeid mellom kommuner i Norge og utlandet. De store pengene kommer fra NORAD og KS er en koordinator for prosjektene.
For Guatemala har prosjektene denne gang bestått av et søppelhåndteringsprogram og et kvinneprosjekt. Det har vært et fireårig løp og i 2010 var jeg med på å starte prosjektet. I 2013 var jeg sammen med Bjørn Sverre Birkeland med på en delevaluering for programmet. Hvordan dette var og refleksjoner rundt søppelhåndteringsprogrammet kan du lese mer om her…
Søppelhåndteringsprosjektet:
Endringer fra 2013 til 2014 er at søppelhåndteringsprogrammet fungerer, men det trenger å bli skalert opp for å gi en bærekraftig omsetning og inntekt til bedriften. I et land hvor holdningene til søppel er mindre observant enn hos oss er det en utfordring å endre på holdningene på det å håndtere søppelet og det å oppfatte søppel som søppel. Fire år på endre et folks holdninger er langt i fra nok, men noen har skjønt at søppel kan være en verdi og noe man kan gjenbruke.
Metall har kanskje lenge vært sett på som en verdifull gjenbruksvare fordi man kan få penger for den, men plast og restavfall blir liggende igjen, over alt. Søppelhåndteringsprosjektet har gitt en bedrift med 15-20 ansatte hvor kunnskapen om verdien og hvordan man skal realisere verdiene i søppelet har blitt stor. Organisk avfall blir håndtert, sortert og gjenbrukt til organisk gjødsel. Prosessen blir overvåket, håndtert og utviklet gjennom noen kjernepersoner som virkelig er dedikert til arbeidet. Almed
in Colman er en slik person som i en alder av 65 år er en av de mest dedikerte personene jeg har møtt. Han står for ikke bare kunnskap men også kunnskapsoverføring til nye arbeidere.
For oss er kanskje opplæring og kunnskapsoverføring en selvfølge for å gjør en jobb. Dette har vært ganske nytt her og er med på å gi dette prosjektet og bedrifter et fortrinn foran andre bedrifter. Sammen med Elvis Carmelo, Eudin de Leon, Adrian Carmelo og Rosybelita Giron følges prosjektene opp økonomisk og gjennom uttesting og forskning på produktene de lager på en egen planteskole og testfelt de har laget ved avfallsområdet. Den organiske gjødselen de lager er billigere og mer produktiv pr kg gjødsel enn kunstgjødsel. Utfordringene ligger i landets holdning til søppel, at de kun har en lastebil til å frakte søppelet og at det er ca 60 abonnenter i en kommune på 37 000 innbyggere som ermed på ordningen. I et området med over 70% arbeidsledighet og en drapsrate på verdenstoppen er det å betale for å bli kvitt søppel forståelig nokk ikke på prioriteringstoppen for folk flest. Som en «funfact» så har kommunen rundt 130 ansatte og et månedlig budsjett på 1 mill Q som er rundt 800 000 kr.
Kvinneprosjektet:
Det er et krav til alle kommuner i Guatemala at de skal ha et kvinnekontor som skal ha et spesielt fokus på kvinnesaker og kvinners rettigheter. Et krav er ikke det samme som å følge et krav og det er nok ikke å ta for hardt i å si at Guatemalske kvinner kjemper en likestillingskamp som er ganske lik den vi selv hadde på 1920-30 tallet.
I Champerico kommune er det 49 lokalsamfunn som sokner til kommunens kvinnekontor og uten å vite om alle andre kommuners kvinnekontorer opplever jeg at denne kommunen er ganske privilegert gjennom et kommunestyre og ordfører som setter mening til ordene ”kvinner kan”. Kontoret har hatt en del utskiftinger av ledere de årene vi har engasjert oss. Det er en svært krevende jobb hvor man trenger en sterk kvinne som tørr å snakke kvinners sak i et svært mannsdominert samfunn og samtidig er en mester i diplomati for ikke å bli spilt ut på sidelinjen og da ikke nødvendigvis av menn, men av andre kvinner. Vi har opplevd at kvinner kan være kvinners største fiende. I dag er det Dailyn Selena Porras Tobar (i blått i midten av bildet) på 21 år som er leder av kvinnekontroet i kommunen. En ung, stolt, rakrygget, klarttalende kvinne med lærerutdanning som jeg har stor tro på skal kunne sette kvinnerettigheter og likestilling på dagsorden.
En viktig arbeidsoppgave for kvinnekontroet er å øke kvinners bevissthet på egen situasjon og rettigheter. Det er skyhøye (mørke) tall på overgrep og vold mot kvinner og selv om det finnes lover som skal beskytte kvinner og barn er det langt mellom straffbare handlinger og dom. Informasjonsarbeid og nettverksbygging mellom kvinner har vært viktige arbeidsredskap for å heve selvfølelsen til kvinnene. Arbeidet har også medført at flere kvinner har fått økt sin kunnskap om ting og denne kunnskapen har gitt de beslutningsposisjoner i lokalsamfunnet de ikke hadde før.
En utfordring med å komme ut til lokalsamfunnene er transport. Det er ikke økonomiske midler til å kjøre ut til samfunnene. Det er ikke penger til bensin og man har ikke noe kjøretøy som egner seg til transporten heller. Flere av strekningene er direkte farlige for unge kvinner å kjøre på alene med moped/motorsykkel og da tenker jeg ikke bare på den vanvittige kjørekulturen i dette landet. Kvinner står i fare for å bli overfalt og voldtatt på flere av disse strekningene. Så det å reise alene er utelukket, og det å reise med flere koster penger. Penger man ofte ikke har. Allikevel klarer man å bygge nettverk og utføre en god del jobb. Driven og ønske om å få til noe står høyt hos de vi jobber sammen med.
Jeg er stolt over disse damene som utfordrer et land, styresett og maktstruktur som ofte svarer med drap på utfordrere. De kjemper en kamp vi aldri har opplevd, men en kamp jeg mener er et must for å få landet på fote. Dagens maktstrukturer er direkte ødeleggende for landet, så kvinners posisjon må få en mer fremtredenen posisjon i alle samfunnslag for å få til endringer som gagner befolkningen.
Oppsummering:
Til tross for de overnevnte utfordringene og at landet er gjennomkorrupt viser disse prosjektene i MIC at det nytter å få til noe godt for folk uten at penger forsvinner i korrupsjon. Disse prosjektene er med på å bety en forskjell for ganske mange allikevel. La meg forklare;
Holdningsskapende arbeid krever mer enn fire års innsats. Skal vi gå i oss selv så vet vi hvor vanskelig det kan være å endre på oss eller ta innover nye utfordringer. Når det allikevel går hos noen nøkkelpersoner i et samfunn gir det noen positive ringvirkninger for de som ser opp til disse personene. Når prosjektene drives på en måte hvor man ser at folks ve og vel også blir satt høyt får man et bedre omdømme. Dette gir igjen en positiv oppmerksomhet som gir en økt bevissthet blant folk for det som gjøres. Så endringer hos noen få, kan gi positive ringvirkninger for mange. Det er det jeg ser i MIC prosjektet og som jeg setter som en av suksessresultatene. Joda bedre miljø og inntjening på et produkt er også viktig, men folks stolthet over eget nærområde, samhandling i et land hvor det absolutt ikke er en naturlig konsekvens av det å gjøre et prosjekt og satsning på kvinners rettigheter er det jeg setter høyest i prosjektet. Alt annet kommer som en naturlig konsekvens av samhandling, stolthet og fokus på folks ve og vel.
MIC-prosjektet skal avvikles i sin nåværende form i Guatemala og det synes jeg er svært uheldig. Det positive er at KS via direktøren for sine internasjonale prosjekter, Elita Cakule og spesialrådgiver Liss Schanke på evaluerings og avviklingsseminaret for MIC i Panajachel så hvilke gode resultater man har hatt i Guatemala og gjennom det vil se på muligheten for nye MIC-prosjekter i landet.
Norges ambassadør til Guatemala Jan Gerhard Lassen besøkte MIC-seminaret sammen med Petter Skauen som stod svært sentralt i fredsforhandlingene i borgerkrigen i 1996. Begge har et stort hjerte for Guatemala og utviklingen av landet. De fremhever begge at vennskapssamarbeidet mellom byer i Guatemala og Norge, samt MIC prosjektet har stor betydning for utvikling. Nærheten til folk og prosjektene har vært viktig. Å finne løsninger lokalt reduserer faren for at midler forsvinner i ledd og øker folks opplevelse av eierskap til det som skjer.
Det er en stor inspirasjon å møte alle de engasjerte medmenneskene fra Norge og Guatemala som har et ønske om bedring og hjerte for Guatemala.
I tidsrommet 24. september til 4. oktober reiste jeg i kraft av å være kommunestyre-, formannskapsmedlem og leder av Tinn Ap, som en del av et følge på seks til Guatemala. Hensikten var flerdelt og vi reiste på bakgrunn av forskjelllige verv og oppgaver. For min del var jeg i tospann med leder av Tinn Høyre, Bjørn Sverre Birkeland og sammen var vi deligater fra Tinn kommune ifm et prosjekt kommunen har med Champerico kommune i Retalhuleu fylke i Guatemala. Priosjektet heter MIC og startet i 2010. MIC prosjektet er todelt. Den ene delen tar for seg et avfallhåndteringsprogram for kommunen. Det andre prisjektet er et kvinneprosjekt hvor man har som mål å sette kvinner i bedre stand til å delta i organiasjonsvirksomhet og bestemmelsesprosesser i kommunen, fylket og på sikt i landet, mer om dette senere. Først ønsker jeg å fortelle om de andre reise deltagerene og hvorfor de var med på turen.
Vivian Mathisen, Steinar Miland og Kari Klokkervold reiste på veiene av Fagforbundet i Tinn og Telemark. De skulle besøke en søster-fagorganisasjonen i byen Rethaluleu, Steemur som de gjennom mange år har knyttet bånd til. Fagforening i Norge og fagforening i Guatemala står ovenfor to forskjellige verdener av utfordringer. Det er ingenting som ligner på en arbeidsmiljølov, tarifflønn eller rettigheter slik vi kjenner til i Norge. Mener man for mye finnes det flere eksempler på at noen tar deg av dage. Du blir drept. Guatemala har kun 2 – 4 % oppklaring på kriminelle handlinger, så noen offentlig form for rettferd er ikke mye å håpe på. Landet er gjennomkorrupt og det finnes paralelle maktstrukturer mellom det ofesielle og kriminelle bander som utgjør store deler av den utøvende makten i landet.
Miguel Utreras er ansatt som prosjektleder for MIC og samtidig en engasjert verdensborger for en rekke andre tiltak og aktiviteter for området. Aktivitetene omfatter landbrukstiltak, skoletilbud, kunnskapsutveksling og erfaringsdeling mellom Norge og Guatemala. Med verdensborger så mener jeg en person som skaper kontakter på tvers av land, kulturer og sosial status. I tillegg til å kunne språket forstår han kulturkodeksen i begge land og gjennom det kan han være tolken vår og guide prosjektet gjennom et kulturelt farvann vi andre garantert ville ha strandet i.
Det å engasjere seg i et land med stor korrupsjon bringer en del utfordringer på banen. For å sikre seg at penger fra Norge blir brukt til de prosjektene de er ment til krves det nøye og jevnlig oppfølfging. Regnskapene blir revidert av uavheningen instanser og bort sett fra et beløp kan man gjøre rede for alle penger som er brukt i prosjketene. Ikke bare MIC, men også andre prosjekter som er gjennomført. Summen som mangler er et beløp som ble ranet fra en fagforeningsleder i Steemur. Fagforeningslederen ble drept ifm ranet og drapet er ikke oppklart.
Så til MIC-prosjektet. Prosjektet skulle evalueres i et seminar som ble avholdt 26-27 september i Champerico by. Evalueringen skulle ende ut i en anbefaling eller ikke anbefaling i en fortsettelse for tre nye år og en videreutvikling av prosjektinnholdet.
Avfallshåndtering:
I 2010 startet man opp med et todelt prosjekt hvor den ene delen skulle ta for seg avfallsutfrodringen i Champerico kommune. I kommunen bor det ca 48 000 innbyggere og det var på det tidspunktet ingen organisert avfallshåndetring for søppel som innbyggerene produserte. Hverken for privateboliger eller industriellvirksomhet. Søppel ble kastet der det passet seg og det kunne være over alt, bokstavelig talt. Juv og raviner ble fyllt med søppel, veiskrenter og elver likedan. Ingen kastet søppel i søppeldunker, fordi de forefinnes ikke. Når regnet kom og tok med seg søppelet nedover ble det tilsynelatende borte, og da var problemet løst. Denne holdningen skaper store miljømessige utfordringer for et samfunn. Målet med avfallsprosjektet var å sette i gang søppelhåndtering for noen innbyggere og se på muligheten for utnyttelse av avfallet til nye produkter.
Prosjektet har knappe resursser så det var ikke mulig å sette i gang et avfallsprosjekt for alle de 48 000 innbyggerene i kommunen. I et land uten særlige tanker om avfallshåndtering krever det mye holdningsarbeid for å få folk til å forstå nytten av søppelhåndtering. I et land som er lut fattig kreves det konkrete tiltak med stor nytteeffekt for å få folk til å prioritere å bruke penger på å få avfallet hentet i stede for å keste det selv gratis. Tidligere lignende tiltak viste seg å være svindel. Aktørtene tok pengene selv og kastet søppelet på de samme stede som man ellers ville ha gjort. I MIC prosjektet var det middler til å kjøpe inn en lastebil som i starten hentet søppel for ca 10 familier hver dag. Det er et lite antall i forhold til behov og omfang. Men i fra starten i 2010 og frem til i dag har antallet økt til 300 abonenter og søppelet har gått i fra å bli dumpet i en haug ute i pereferien til å bli sortert og behandlet. Organisk avfall blir gjort om til organisk gjødsel som igjen blir solgt til lokale bønder med stort hell. Produktet står seg både på pris og kvalitet. Man får nesten fire ganger så mye organisk gjødsel som man får for en sekk med kunst gjødsel. I tillegg har den organiske gjødselen en større positiv effekt på jordsmonnet som gjør gjenbruken av jorda bedre og større.
Søppelhåndteringen har til nå gitt 9 arbeidsplasser, noe som igjen gir en positiv effekt i et område med 70 % arbeidsledighet. Prosjektet har en tanke om å stå seg i 2016. Fra dette tidspunktet er målet at anlegget har blitt så stort at de kan håndtere et vesentlig større antall abonenter og produsere såpass mye organisk gjødsel at de får en betydelig inntektfra dette produktet. Andre kommuner har vist interesse for prosjektet og Champerico gir kunnskapsdeling via dedikerte medarbeidere som har tilegnet seg stor kunnskap om søppelhåndtering og organisk gjødselproduksjon. En nøkkelperson her er Senior Colmann som imponerte oss stort i sin dedikasjon og stolthet for arbeidet han stod for. Som han selv sa, før var jeg blind, men nå ser jeg. Det han viser til er sitt arbeide som bonde hvor han tidligere brukte kunst gjødsel og brøy seg lite om søppelhåndtering. Nå er han en nøkkelperson i produksjonen av organisk gjødsel og holdningsendringen i lokalsamfunnet i forhold til søppel utfordringen de har.
17. november 2013 skal kommunestyre i Tinn ta stilling til om man skal fortsette i tre nye år med MIC prosjektet. Jeg håper på en fortsatt støtte til broder og søsterfolket i Guatemala. Norges ambassadør i Guatemala Jan Gerhard Lassen fortalte oss etter et møte vi hadde med ham på ambassaden at engasjementet som forskjellige kommuner og organisasjoner viste i landet var en viktig nøkkelfaktor for å i det hele tatt få til noe bistand og hjelp til dette landet. Offesielle kanaler var ofte svært byrokratiske og kronglete. Norges offesielle tanke og holdning om rettferdighet, ble oppfattet som kommunisktisk og svært kontroversiellt. Den offentlige dabtten i landet etter flere statsrådsuttalesler om bistand og rettferdig fordeling gav utslag i trusler mot ambassaden og de ansatte der. Vi var med på å utgjøre en forskjell i et land hvor avstanden mellom fattig og rik er enorm.
Kvinnesaksprosjektet:
Guatemala har 120 år gamle holdninger når det gjelder kvinners deltagelse i samfunnet. I en ny kommunelov for Guatemala er det et krav om at hver kommune skal ha et kvinnekontor. Hensikten har vært å gjøre noe for å fremme kvinner og styrke deres rolle i samfunnet, men i praksis har dette vært et verv for ordførerenes kone og fungert mer som et slags sosialkontor fremfor å fremme kvinners rettigheter og muligheter. Når jeg siser sosialkontor så må det ikke sammenlignes med en norsk utgave, for kontorene har ofte ingen penger å hjelpe til med, de har fungert mer som moralsk støtte for trengende kvinner.
I Champerico kommune har de en orfører, Victoriano Ovando som vil mere og setter kvinners rettigheter mer i fokus. Kvinnekontoret i Champerico ledes av Sandra Valiente og siden 2008 når ordføreren ble valg første gang har kvinners rettigheter blitt satt på dagsorden. Kvinnekontroet har arrangert flere kurs for kvinner som gir dem kompetanse innefor organisasjonsutvikling, næringsetablering og likestilling. Arbeidet har gitt gode resultater innenfor antall kvinner som deltar i lokale besluttningsprosesser fra en til 12, i en gruppe på 49 stykker. Flere av kvinnene fortalte oss at de har jobbet mye med å gi kvinner muligheter til å gjøre mer enn å holde seg ved kjøkkenbenken og at dette nå gir synlige resultater.
Det var stort å oppleve kvinnekamp i et land hvor man ikke har kommet i nærheten så langt som i Norge. Problematikken var nok ganske lik den vi hadde i Norge på staretn av 1900 tallet. Kvinners mening skulle telle likt en manns, kvinner rett til å bestemme over egen kropp og når man skulle bli gravide, deltagelse i organisasjonsarbeid og utvikling av samfunnet. Som et innspill til debatten og kampen gav jeg følgende innspill; Kvinner må snakke godt om andre kvinner i kvinnesaksarbeidet. Positivitet og viten om at man har støtte hos andre kvinner er en stor støtte i kvinnesaksarbeidet. Kunnskap gir makt, så sats på kursing og nettverksbygging for kvinner. Jeg har tror på at et samfunn som satser på kvinner gir større harmoni og mer velfiúngerende familier. Dette slo jammen ann blant kvinnene og jeg håper at innlegget betyr mer enn bare ord, men gir også en mening.
Hvorfor bør Tinn kommune engasjere seg?
Tinn kommune har en lang tradisjon med å engasjere seg og vise solidaritet. Vi er en rik kommune på både penger og resursser og skal noen være i stand til å hjelpe også utover egene kommunegrenser så bør det være Tinn. engasjementet i gauatemala er flerdelt. Tinn kommune har Rethaluleu og Champerico som vennskapskommuner. I Tinn finnes det en egen venneforening mellom disse to stedene. Vennskapet startet i år 2000 og lever forstatt godt. Norges største turmarsj for kvinner, Kjærringsveiven kjøper produkter fra Guatemalske håndarbeidere som de igjen selger til inntekt for gode formål i Guatemala, og i tillegg har Fagforbundet i Telemark og lokalavdelingen i Tinn et nært samarbeid med søsterorganisasjonen Steemur. Tilsammen er det et bredt og nært engasjement på flere plan som viser at det nytter. Små resultater for oss, men store og betydningsfulle for medmenneskene i Guatemala.
Vennskap og samaberbeid har bygd en barneskole, Vista hermosa. Fagforening og solidaritetsarbeid har bidratt til etableringen og oppbyggingen av lokalsamfunnet Montecristo og nå hjelp til kvinnekamp og avfallshåndtering. Jeg er stolt av å få være med på dette. For selv om ingen kan gjøre alt, kan alle gjøre noe.